Hjem  »     »   Sikker ferdsel på tak

Sikker ferdsel på tak

Av Bente Bråthen, TB Taksikring, og Bengt Mossing, CWL Norge AS

Erfaringstall fra Arbeidstilsynet viser at fallulykker er en av verstingene i skadestatistikken i bygg- og anleggsbransjen, både i forhold til hyppighet, skadeomfang og skadepotensial. Produkter som sikrer trygg ferdsel på taket er, sammen med god HMS-kompetanse og ledelse, viktige faktorer for å få ned skadetallene. Det er også viktig å vite hva slags krav som stilles til de ulike fallsikringsproduktene for å velge riktig utstyr. I denne artikkelen fokuserer vi på ulike varianter av forankringsanordninger på tak, og produktkravene til disse.

Produktet skal være tydelig merket fra produsenten med samme identifikasjon som angitt i ytelseserklæringens punkt 2. Foto: Fotograf Dag Jenssen

Midlertidig eller permanent forankring?
Midlertidige forankringsprodukter er beregnet for bygg under oppførelse samt ved større vedlikeholdsarbeid. Permanente forankringsprodukter er produkter for adkomst til servicepunkter på tak, og som er fastmontert til konstruksjonen iht. krav og beskrivelser.

Produktkrav til forankringsprodukter på tak
Felles for alle forankringsprodukter på tak er at de hører inn under den etter hvert store gruppen av produkter som faller inn under en harmonisert standard. Selv om formålet med produktene er like, å sikre ferdsel på tak, hører de ulike produktene inn under forskjellige ansvarsområder og ulike harmoniserte standarder.

Hva er en harmonisert produktstandard
En standard er en felles beskrivelse, en oppskrift, på hvordan noe skal lages (produkt) eller gjennomføres (metode, prosess). Dersom denne oppskriften aksepteres av myndigheter, produsenter og relevante interessenter, blir det en norm, altså standard, som aktørene blir enige om å følge.

Tidligere ble standarder for det meste utarbeidet nasjonalt. Problemet med det var at et produkt produsert i ett land ofte ikke kunne selges til andre land fordi de ulike nasjonale produktkravene ikke var samstemte. For å bygge ned slike tekniske handelshindringer arbeider man i hele EU for å komme frem til felles europeiske standarder. Med økende handel over landegrensene ser man en tendens til at standardisering globalt blir viet stadig større oppmerksomhet. Begrepet harmonisert standard brukes om europeiske standarder (EN). Les mer om europeiske standarder.

Et standardiseringsprosjekt startes på bakgrunn av et definert behov fra EU-kommisjonen. Interessentene, det være seg næringsliv, myndigheter, forbrukere, forskningsmiljø og arbeidstakere, deltar i komiteene med ansvar for å utarbeide standardene, i samarbeid med en godkjent aktør for slikt arbeid.

Produkter som har en harmonisert standard skal ha CE-merking. CE-merkingen viser at det finnes en harmonisert standard. Enhver produsent, importør eller agent er forpliktet til å forholde seg til beskrivelsene i standarden. Merkingen skal identifisere produsenten og synliggjøre standardens hovedpunkter i en tilhørende ytelseserklæring, som beskriver blant annet tilsiktet bruk av en byggevare.

Midlertidige forankringsprodukter på tak
Produkter i denne gruppen er midlertidig festede forankringsprodukter for adkomst til – eller arbeid på tak, altså produkter som skal fjernes etter gjennomført arbeid, og som kan brukes til å feste personlig fallsikringsutstyr i. Eksempler på slikt utstyr er trebeins forankring, bjelkeanker, andre mobile ankerpunkt eller dødvektsystem (flate tak).

Krav til konstruksjon og utforming er beskrevet i Forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr (PVU) §36. Siden produktene er midlertidige, og følger personell som utfører arbeid på tak, hører ansvar for tilsyn og kontroll inn under Arbeidstilsynet.

Den harmoniserte produktstandarden NS-EN 795:2012 gjelder for denne produktgruppen.

Kortfattet spesifiserer ovennevnte standard krav til produktets ytelse og testmetoder forbundet med ytelseskravene. Det som er viktig å merke seg ved NS-EN 795 er at den gjelder for forankringsprodukter for festing av fallsikringsutstyr for én person. Beskrivelsen inkluderer krav til merking, monteringsanvisning og brukerinstruksjon.

Standarden er ikke aktuell for

  •  forankringspunkter som kan bære flere enn én person av gangen
  • produkter for sports- eller fritidsbruk
  • produkter som har flere bruksområder enn forankring (for eksempel takstige)


Endringer under harmonisering

Tidligere omfattet NS-EN 795 også permanent festede forankringspunkter, skinne- og vaiersystemer. I 2015 ble disse produktene imidlertid underlagt NS-EN 516, som en del av arbeidet med harmonisering av disse standardene.

Permanente forankringsprodukter på tak
Takstiger, feieplatåer, gangbroer, forankringspunkter for sikringsline, og skinne- og vaiersystemer er produkter som festes permanent til taket, og som kan brukes som forankringspunkt. De regnes som byggevarer under kategorien taksikringsprodukter. Produktene i denne gruppen har fellesbetegnelsen prefabrikkert tilbehør for tak. Tilsyn faller inn under Byggevareforordningen som forvaltes av Direktoratet for Byggkvalitet.

Standarder og prøvemetoder
Det er i dag tre harmoniserte standarder som gjelder for prefabrikkert tilbehør for tak:

  • NS-EN 12951:2005 for fastmonterte takstiger (adkomst til pipe)
  • NS-EN 516:2006 for feieplatåer, takbroer, pipeplattformer og vaiersystemer
  • NS-EN 517:2006 for taksikringskroker

 

Det er viktig at produktet monteres som beskrevet i monteringsanvisningen fra produsenten. Her skal TB Takstige universal monteres til bærende konstruksjon. Foto: Fotograf Dag Jenssen

Felles for disse standardene er at produktene som faller inn under de skal testes for fall fra høyde i henhold til samme testmetode (NS-EN 364), og at de skal festes til bærende konstruksjon.

Standard for produkt, ikke egenskap
Alle standardene nevnt i denne artikkelen beskriver grundige statiske og dynamiske tester på alle deler av produktet, og det skal som nevnt finnes ytelseserklæring og tydelig CE-merkes. CE-merkingen sier dog lite om produktets egenskap.

Hva forteller CE-merkingen?
Det holder imidlertid ikke bare å se på CE-merket, for det er i seg selv ikke god nok dokumentasjon på at produktet oppfyller de egenskapene for funksjon som er tiltenkt på det ferdige bygget.

Standard Norge skriver på sine nettsider: «CE-merking alene sier ikke noe om et produkts generelle kvalitet. Produktets brukskvaliteter stilles det ingen krav til i direktivet/forordningen, og CE-merking viser kun at visse minstekrav med hensyn til helse, miljø og sikkerhet, er oppfylt.»

Funksjon
En detalj på CE-merkingen for taksikringsprodukter er viktig å merke seg. Resultatet av de fysiske testene som standardene over beskriver når det gjelder mekanisk motstand, defineres i to kategorier:

  • Kategori 1 (C1): produkter som ikke oppfyller kravene til belastningstestene, og som derfor IKKE skal brukes som forankringspunkt for fallsikring.
  • Kategori 2 (C2): produkter som oppfyller belastningskravene beskrevet i standarden, og som kan brukes som forankringspunkt for fallsikring.

 

En takstige merket med C1 kan altså omsettes på markedet, men det er ikke sikkert at den er egnet for bruken i henhold til krav og forskrifter om sikker adkomst til pipe (for eksempel Arbeidsplassforskriften).

Produsentens forpliktelser og ansvar
Produsenter av produkter under Byggevareforordningen i Norge (evt. representant eller importør for varer produsert utenfor Norge) har ansvaret for følgende:

  • kvalitetssikret produksjon og produksjonskontroll av produktene i henhold til harmonisert standard
  • dokumentasjon vedr. produktet og dets ytelser i henhold til harmonisert standard, herunder monteringsanvisninger og sikkerhetsinformasjon

 

Kort sammenfattet har produsenten ansvaret for at produktet er produsert slik at det oppfyller beskrivelsene i den tilhørende standarden, at dokumentasjonen som kreves i henhold til standardene følger med, og produktene er korrekt merket.

Ansvarlig prosjekterende foretaks ansvar
Veiledningen til TEK17, § 2.1.1 sier at ansvarlig prosjekterende og utførende foretak må utarbeide nødvendig dokumentasjon i tiltaket som viser at kravene i byggteknisk forskrift er ivaretatt i det ferdige byggverket (jf. plan- og bygningsloven kapittel 23 og byggesaksforskriften SAK10, kapittel 12).

Utførende foretaks ansvar
Utførende foretak har et spesifikt ansvar for følgende (kilder: veiledningene til SAK10 § 12.4 del C og TEK17, § 2.1.1)

  • kontrollere at valget av byggevareprodukt har nødvendig dokumentasjon eller godkjenning
  • kontroll av produsentens deklarasjon for å være sikker på at produktet kan bli og blir brukt slik det er forutsatt av produsent (produktdokumentasjonen skal kunne dokumenteres ved tilsyn)
  • montering av produktet i henhold til monteringsanvisningen fra produsenten

 

Oppsummert har altså produsenten ansvar for produktets kvalitet og dokumentasjon, mens utførende har ansvar for at produktet kan brukes som beskrevet pga. ansvaret for at det er montert etter anvisning.